NÅ KOMMER DET MYE TEKST

Tenkte jeg bare skulle skrive litt om alt som falt meg inn! Spennende. Nå har jeg vært her i 8 uker snart! Det har gått fort, men også sakte på en måte jeg ikke kan forklare. Det har liksom gått så fort så man skulle tro det hadde gått mere enn 8 uker. 

Alt går bra på skolen, men det blir lange dager. Hverdagene består av skole, fotball og lekser. Jeg hadde den værste puggedagen hittil på torsdag. 3 innleveringer i American Lit. 2 I US. History og matte. Helt forferdelig. Må også gjøre litt engelsk i dag, men i tillegg har jeg blitt sjuk, så tror ikke jeg kan gå på skolen i morgen. God nyheter er at vi har en 5 dagers helg i møte, men den beste av alle: ROSENBORG ER SERIEMESTERE <3 Skypet med fam'en så jeg fikk se de siste 10 sekundene av kampen. Herlig, jeg er glad :-D I sta satt jeg å tenkte på alt jeg hadde gjort her, og alt jeg ikke har gjort enda. Ting som har forandret seg, og ting som er det samme som før. For eksempel; Mange spør om det er mye usunn mat, om det er McDonalds hver dag osv. Jeg var på McDonalds for første gang på onsdag! Vi hadde spilt kamp, og måtte ha litt mat etter den, og overraskende nok var det nærmeste matstedet McDonalds. Som sagt skjer det noe hver dag her, så jeg er aldri på fastfood steder. Jeg har en kjempe flink kokk til vertsmor og hun lager mat hver dag. De har grovt brød, kjøleskap fult av frukt og grønnsaker, for hun elsker å spise sunn mat. Apropos sunn mat, mamma, jeg elsker brokkoli! Før jeg kom hit kunne jeg godt styre meg unna det, men jeg liker det kjempe godt her! Alt smaker såå mye bedre her. Melon for eksempel, jeg likte melon kjempe godt før jeg kom, men noen typer synes jeg bare smakte vann. Jeg hadde aldri smakt ordentlig melon før! Å herregud!! Det er synd den sesongen er over. Favorittmåltidet her er laks med en sterk saus, kokosnøtt ris og brokkoli! Ha ha, jeg vet. Favorittretten min inneholder fisk og brokkoli! Utrolig. Jeg har nå bodd her i 8 uker, men det var først i går jeg gikk på en guidet tur i Boulder City by. Jeg elsker det. Så utrolig søt liten koselig by. Vi, Sam, Hannah, Ida og jeg, spiste frokost på Coffee Cup, noe tydeligvis alle gjør siden det var stappa fult der! Jeg spiste ordentlig amerikanske pannekaker for første gang! NAM. Frokosten min her er smoothie, jeg elsker den. Jeg har vært heldig sånn sett. Med tanke på mat og sånn. Spiser sjeldent usunn mat. MEN jeg har ikke gitt opp min elsk for is. Jeg har aldri sett så mange typer Ben & Jerry's på et sted. De har noe her som heter Custard, de er is, men bare bedre! Og frozen youghurt, ikke sånn jordbærsmak vi får på 7-eleven, men alle smaker du kan tenke deg med all slags topping du kan tenke deg! Det er vanskelig å gå forbi alt det her altså. Jeg har også blitt forelsket i pop-tarts. Mathilda og jeg har da kommet på "pop-tart-thursdays". I tredje time har vi Mr.Petersen, han lar oss gå til Mrs. Herr for hun selger pop-tarts. Kanskje det ikke er så bra for deg, men det inneholder vitaminer, haha. Men, over til noe viktigere. Jeg har hatt litt hjemlengsel i det siste. Jeg savner alle hjemme. Bestefar har bursdag i helgen og alle skal dra til Sverige å feire den, så skal søsteren min videre til mine søskenbarn som jeg savner veldig. Jeg tenker på alt jeg kunne vært med på osv. Men så. Jeg har vært her i to måneder alt. Det kommer til å gå så fort nå. Det er snart jul!! Nesten. Kjære Mari Anette drar hjem i dag. Syns det er helt forferdelig at det endte sånn, men jeg er glad du slipper å styre med det der mer. Du fortjente så mye bedre! Gleder meg masse til å se deg igjen, kanskje på raufoss badeland? haha. Glad i deg, Mari <3
Så. Jeg har rett å slett ikke tid til å tenke på alt jeg kunne ha gjort, jeg er så takknemlig for at jeg har det så bra som jeg har, for at mamma og pappa lot meg dra. Jeg er så glad i dere og resten av familien og mine fine venner. Så jeg måtte slutte å synes synd på meg selv. Jeg kunne ha hatt det helt forferdelig, men slik har jeg det ikke! Ikke i det hele tatt. Jeg stortrives her, jeg har en herlig vertsfamilien og mange fine venner :) Men det betyr jo ikke at jeg ikke savner alle hjemme, for det gjør jeg, men ting kunne vært mye verre. Og jeg er bare så glad at det ikke er slik. All ventingen før jeg fikk vertsfamilie var verdt det. Jeg var en av de heldige. Og det er jeg ubeskrivelig glad for.